Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 27. desember 2011

Månedens favoritt - Vetbed teppe



Bilde: Apollo har inntatt en Biabäd med Vetbedteppe

Det finnes en drøss med ulike typer fiberpelstepper til hund, og de forekommer i ymse kvaliteter og prisklasser. Nanden er generelt ikke overbegeistra for slike tepper da de gjerne bidrar til ubehagelige elektriske opplevelser og dessuten nærmest gror det labradorhår i dem.

De originale vetbedteppene er heller ikke fritatt for ekstrajobben med børsting og risting, men de er på langt nær så ille som mange andre teppevarianter. Disse teppene gir minimalt med statisk elektrisisitet. De er tjukke og gode og dermed mjuke og behagelige å ligge på. Med en hund som av og til benytter ledige stunder til å kose teppene og putene sine i fillebiter, er det nødvendig med tepper som kan motstå hundetenner, og ikke går i oppløsning om noen skulle falle for fristelsen å nappe litt i det. Originale vetbedtepper er relativt vanskelige å rive fra hverandre, og sjøl etter mange kosestunder er teppet vårt fortsatt helt.

Dette teppet er også med på tur i de tilfellene der hundeseng er tilgjengelig på oppholdsstedet og vi derfor ikke trenger ha med biamadrassen.

Nanden mener at de originale vetbedteppene også er lettere å holde reine enn mange andre varianter. Det lar seg greit børste med en karde uten at det ser ribba ut etterpå. Det kan også kokvaskes, noe kjære kosetepper av og til vil kunne trenge. I starten hadde vi dynetrekk på teppet for å unngå at det dro til seg så mye hår og annet rask, men nå utgjør jo denne fuskepelsen litt av kosen for oss firbeinte, og etter at vi en stille natt hadde greid å kle av teppet vårt, har vi fått beholde det uten trekk på.

Som Originaler flest stiller heller ikke ekte Vetbedtepper i laveste prisklasse, men holder jo desto lenger. Det er jo et vesentlig poeng, for det er alltid like utrivelig å bli fratatt velbrukte koseting.
Vetbedteppet har nå vært i jevnlig bruk i over tre år. Det er minst tre ganger så lenge eosm de andre teppene vi har hatt her i huset, og ikke engang det siste årets tilskudd av gylden kosegris har tatt knekken på det robuste teppet med grønn underside.

Både vi og nanden skulle gjerne hatt flere av disse teppene, men nå om dagen er de ikke enkle å oppdrive. Hundehuset.no solgte i sin tid disse produktene, men denne nettbutikken eksisterer ikke lenger. Antakeligvis er de nok å finne i enkelte dyrebutikker, men en skal være klar over at tepper av ymse slag selges som Vetbed.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar